Jeg hadde vært på mimrefest dagen før og hadde ennå rester av James Browns hissige funkrytmer i kroppen. Og der var låten igjen! Nå ikke som kunstig stimulans for å få 40–50-åringer på gølvet, men i form av glade grynt fra en åpning i skauen. Grynt, grynt, grynt.

Tre små griser kom stormende gjennom en liten inngjerdet åkerlapp og hilste meg med glade og lykkelige nøff. Dette var ikke møkkete sugger som nettopp hadde veltet seg i grisebingen. Heller ikke pinte dyr som med dødsangst ble dratt i halen ned fra lastebilen og inn til slakteriets nådeløse endestasjon. Dette var sunne sjeler i sunne legemer i romantiske omgivelser. Eget hus hadde de til og med.

I helga gikk kona og jeg samme turen om igjen, men fikk våre bange anelser da vi passerte den samme åkerlappen. Nå var det helt stille. Ingen lystige funk and soul-lyder. Det elektriske gjerdet var demontert. Var de allerede tatt av dage? Da er virkelig livet som gris både kort og smussig.

Noe seinere kommer vi til selve storgarden i lia. Og der står en ung bonde og fôrer tre større griser ved trauet utafor fjøset. Jo, da. Det er de samme grisene. De er født i vår, skal slaktes før jul og bli til ribbe, skinke og bacon og alt hva vi nå skal feite oss med de nærmeste ukene. Som bonde har han selvsagt et praktisk forhold til grisers liv og død og nytte på jorda. Men han ser også klare menneskelige egenskaper.

– De er ganske selskapssjuke, sier han.
– Har de navn? spør vi.
– Ja. De heter Bjørn, Ivar og Claus.
Derfor må det bli lutefisk på meg når jeg treffer gutta på årets første julebord. Så får jeg heller ta en Løiten, en Gammel Opland og en Simers til minne om kameratene fra Åsa.

Stein Aabø

  • Stein Aabø flyttet til Hønefoss som 10-åring. Der spilte han i Hønefoss skolekorps. Etter
    artium i 1971 ble det lærerskole i Oslo, før studier som førte til journalistkarrieren. Han har jobbet de siste 20 åra i Dagbladet, hovedsakelig som politisk kommentator og lederskribent.
  • Stein bor nå i Oslo, men har hytte ved Steinsfjorden, og går også mye på ski i Nordmarka, enten fra Oslo-kanten eller fra Ringkollen eller Damtjern.
  • “På kornet” er en spalte som vekslet mellom å være på side 2, side 3 og på siste side i Dagbladet. Denne artikkelen ble publisert 15. november 1999. 

Magasinet Ringerike

Utgave #4 2017 er nå tilgjengelig!

Last ned Se eldre utgaver i arkivet

Hva skjer'a?

Ikke gå glipp av våre oppdateringer om hva som rører seg i Ringeriksregionen