Kanskje ikke så rart da, at undertegnede ble litt skeptisk da han omsider fikk tak på de travle damene. Alarmen i innboksen min fortalte at det hadde tikket inn følgende melding:

"Beklager ytterst sein respons. Med både tresking og jakt er det mange som har ”hektiske” dager og er mye på farten. Vi klarer dessverre ikke å stille opp på fiske, men vi er en liten gjeng som skal ut å jakte duer imorra. Vi skal treffes ved Kalkverket (krysset Åsaveien/Vollgata (kl. 05:30). Regner med at vi avslutter økta og spiser mat/sosialt samvær fra kl. 08:00 og utover. Vi befinner oss da i et lite skogsholt ikke altfor langt unna Kalkverket. Mvh Heidi Skagnæs."

SKAL, SKAL IKKE

– Ok, tenkte jeg. Det var noe tidligere enn planlagt på en lørdagsmorgen, men er det jakt, så er de vel jakt da. Da må man opp om morran. Selv i helga..
Jeg parkerte bilen ved avtalt møteplass, og det var litt regn og antydninger til skodde i skogholtet foran meg. Intet menneske å se. Men rett bortenfor var det noen elghunder som hadde fått teften av journalistisk manneblod virket det som. De var ytterst våkne og ga tydelige signaler om det var jeg som ikke hørte hjemme her.
Dette var deres territorium..

Jeg ble selvsagt sittende i bilen. Helt rolig nå... Latet som om jeg hadde fått en hel masse meldinger på telefonen... Blikket rett ned... Noen som har gjort det noen gang? Plutselig blitt opptatt med smarttelefonen? Men, vent litt... Sånn egentlig... Midt i skogen, (husker ikke om det var dekning der en gang) Hvor mange av mine venner og bekjente sender meldinger på denne tiden av døgnet...? Ikke så mange.

Jeg tror bikkjene skjønte det også. Den heller dårlige avledningsmanøveren. For de bare fortsatte.. De stod på sitt: “Her hører ikke du hjemme”.

Så hørte jeg endelig stemmer fra mennesker. Bak bilen var det noen som snakket. Og de snakket hyggelig med hverandre virket det som.. Redningen! Da så jeg mitt snitt til å åpne døren, gå ut av bilen og (jeg vet ikke om jeg hadde begge hendene i været), men husker godt at de ønsket meg hjertelig velkommen til Ulltvedt Gård.

(Foto: Tor Kristian Sørensen) Jakthunden til Rita Hovind, Ella ville gjerne videre og ga tydelige signaler om at: her var det mye preik og lite action.
Jakthunden til Rita Hovind, Ella ville gjerne videre og ga tydelige signaler om at: her var det mye preik og lite action.
Tor Kristian Sørensen

DUEJAKT

Heidi Skagnæs, Rita Hovind og selvsagt selveste Ella, jakthunden til Rita. Det var trygt og godt det! Damer med børser på skuldrene.. Nå stilnet elghundene der borte. Nå fikk de litt å tenke på. Var jeg på samme lag som jegerne? JA, da var det vel greit allikevel da, tror jeg de sa til hverandre. For stille ble de..

Damene hadde allerede vært ute en stund og var mer enn klare for å by på en kopp svart kaffe i skogholtet. Vi rigget oss til ved leirplassen, og jeg fikk kjenne på følelsen av å være ute i skauen tidlig, tidlig en lørdagsmorgen. Slett ingen dum følelse det.

– Her har jeg blitt tatt veldig godt i mot, fortalte Hovind. Jeg er egentlig innflytter og oppvokst med jakt, men duejakt – som vi har vært på i dag, var nytt for meg. Det var moro, smilte hun.

At det ble Hole og Krokskogen var litt tilfeldig, forteller  Rita videre. Det var ønske om eget hus istedenfor rekkehus, når man har to hunder så er jo det ok.

– Og skal du ha med barn eller unge er jo duejakt et bra sted å starte, forteller Heidi videre. Det er en lett inngang, men man legger jo uansett opp turen på barnas premisser da, med vekt på de gode opplevelsene, sier de nærmest i kor.
For det er sikkert en og annen som husker en tur fra de var små. Den turen som ble litt i lengste laget fordi far, mor, onkel eller bror skulle: “bare gå litt til... Prøve en liten runde til..”

(Foto: Tor Kristian Sørensen) Jaktkamerat Ella (til høyre) hadde så vidt tid til en kopp kruttsterk kaffe ved leirplassen. Det var mer fristende med duer...
Jaktkamerat Ella (til høyre) hadde så vidt tid til en kopp kruttsterk kaffe ved leirplassen. Det var mer fristende med duer...
Tor Kristian Sørensen

INNFLYTTET JEGER

– At det ble Hole og Krokskogen var litt tilfeldig, forteller Rita videre. Det var ønske om eget hus istedenfor rekkehus. Når man har to hunder så er jo det ok. Prisene i Bærum, hvor vi er fra, er jo noe høyere. Så så vi på Asker, men da er det det med køen for å komme inn til jobben på Rud da. Så nå har vi kjempevei til jobben fra Hole til Rud og Bærum, og det er jo veldig greit det.

– Det er nesten 30 år siden jeg tok jegerprøven. Født og oppvokst med det, sier Hovind som forklaring på hvor interessen kommer fra. – Jakta begynnte med at det var veldig gøy det samarbeidet med hund. Har du hund så skal du jo gjerne bruke den, og det er kjempespennende det samarbeidet når du går på fuglejakt. Og så er det deilig å være ute i naturen, det er kanskje der det begynner for mange. At man har en naturinterresse, forteller Rita.

Heidi har ikke jaktet så lenge men er tydelig på hvorfor hun valgte å bli med i foreningen: – Jeg meldte meg inn med tanke på at jeg gjerne ville lære mer. Og, å lære av de andre kan du. Her er ihvertfall terskelen lav for å spørre om råd. 

– Det er bare å ta med den stanga du har, så reiser vi til Samsjøen, Randselva eller litt pilking om vinteren. Her er det veldig uformelt og trivelig, sier Heidi. – Når jeg var ny var det dét jeg kjente på, den uformelle settingen. Terskelen var lav for å spørre om ting, og jeg tror det blir tryggere i et sånt miljø. – Vi er nok heller ikke sånne utstyrsfriker som menn er. De skal jo gjerne ha fire hagler i skapet, men de bruker jo bare en, he he...

– Eller fiskestenger da, eller sykler eller hva det er for noe. Tror det er mere laidback der på damesiden altså ler de, og sender den utsendte et lite stikk da han i sitt stille sinn teller fiskestenger som ligger hjemme i boden..

Ubrukt for det meste av tiden... Men nå... Nå er jeg blitt inspirert... Hjem å bytte line på snella nå, og så ut, ut iskogen, finne vannet og lure fisken… Eller skal jeg bare melde meg opp til jegerprøven? Jeg trenger jo ikke reise langt heller, for å gå på jakt. Som Rita så fint sa det: – Jeg kan jo bare gå hjemmefra jeg. Rett opp i Krokskogen. Der er det jo gaupe, rådyr, hjort og elg… 

Ikke dumt da kanskje, å vurdere regionen med jaktmuligheter rett utenfor døra når du først skal flytte på deg?

Mer informasjon: www.njff.no/ringerike

Magasinet Ringerike

Utgave #3 2017 er nå tilgjengelig!

Last ned Se eldre utgaver i arkivet

Hva skjer'a?

Ikke gå glipp av våre oppdateringer om hva som rører seg i Ringeriksregionen