Hadeland Glassverk er Norges eldste industriforetak med kontinuerlig drift. At stedet også er blant Norges største turistattraksjoner gjør det ikke mindre spennende.

Glassverket produserte opprinnelig funksjonelle glass, flasker og medisinglass. Etterhvert har det også blitt vakre glasskunstverk som fat, boller, glasskupler og mye mer. Beundret av konger, diplomater og menigmann langt utover Hadelands og Norges grenser. De norske utenriksstasjonene rundt om i hele verden pynter bordene med ekte håndverk fra Hadeland når de ber prominente gjester inn til fest.

Glass i generasjoner

Det er noe høytidelig og spesielt med tradisjoner holdt i hevd av stolte glassblåsere. Håndverkskunnskaper som har gått videre i generasjoner – tuftet på de samme prinsipper hele veien, og samtidig utviklet i takt med nye tider.

– Har du hørt om puntemerker forresten? Ikke jeg. – Glass som bades i en blanding av svovel og flussyre da? – Ukjent for meg, det også . – Er det et puntemerke under bollen, er den håndlaget. Det er din garanti for at det er ekte håndverkskunst du får, forteller Asle Bakken. Han er produksjonskoordinator på Hadeland Glassverk, og har vært der siden 1981. Han kjenner faget. Det er han som tar oss med inn i Glasshytta på Hadeland, og forteller levende om hvordan det i det hele tatt er mulig å lage kunstverk av smeltet sand.

Og når det gjelder puntemerket: Hvis du snur en håndlaget bolle opp ned, ser du noen bittesmå ujevnheter. Akkurat som på pepperkakehusene – etter at smeltet sukker har blitt strukket rett før det stivner... det er et puntemerke. Når du ser dette merket er det høyst sannsynlig ekte vare du holder i hånden. Beviset på at bollen er klippet av fra en glassblåserpipe – den de bruker når de blåser i glasset.

Glass klippes

Så enkelt og allikevel så vanskelig altså. Dette med glass. Som egentlig består mest av sand. Smeltet sand. Sand som holder formen i hundrede av år. Og som noen hevder har sin opprinnelse hele 5000 år f. kr. i Syria.

I Glasshytta er det per i dag 36 årsverk, forteller Bakken videre. Martin Johanson, Frode Østbye og Leif Tore Brenna er noen av de som blåser glass i dag. Med fokus på produksjon av bollen «Wave» er det høy temperatur i lokalene. Lenger ned sitter sliperne som tar for seg et og et glass av serier som Finn, Tangen og Marie.

Frode Østby med full fokus på produksjon av bollen Wave

Tor Kristian Sørensen

Frode Østby med full fokus på produksjon av bollen Wave
 

Det er noe helt eget å ta rundt, løfte opp og holde i et glass i seriene Finn, Tangen og Marie. En øvelse som er preget av både respekt, beundring og av og til aldri så lite misunnelse. Finn-glassene, en klassiker hvor modellen er fra 1916, er stadig etterspurt og produseres på samme måte i dag som den alltid har gjort. Hele produksjonslinjen er involvert og siste del før glassene går i syrebad er sliping av mønstrene. For hånd selvsagt. Og det krever stødighet, og full konsentrasjon.

Yrkesstolthet

Leif Oddvar Rustad, har vært på Glassverket i femti år. En stødig kar fra Jevnaker. En kar som vet hva som kreves av et glass ment for de dyreste konjakker. Erfaring er avgjørende for sluttproduktet. Produktet blir selvsagt håndlaget, og det er nok ikke tilfeldig at Rustad har siste hånd på verket, før rensing, pakking og salg til kunden.

Vi bruker varme til å skjære glassene. Bruker vi diamant, blir det for skarpe kanter.

Vi bruker varme til å skjære glassene. Bruker vi diamant, blir det for skarpe kanter.
 

– Vi bruker varme til å skjære glassene. Bruker vi diamant, blir det for skarpe kanter, sier Bakken. Det hadde jeg aldri tenkt over. At hvis de hadde skjært med diamant ville jeg kanskje skåret meg i leppene? Det hadde ikke vært noe særlig. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det? Men nå er jo ikke jeg akkurat fagmann når det kommer til produksjon av glass. Å bruke de synes jeg er stas. Veldig så stas også. Særlig nå når jeg vet at de er skjært med varme for at kantene skal være myke. Glassene ligger så godt i hånden at jeg tenker på Gudfaren og slike filmer når jeg bruker de. Jeg har riktignok bare et par selv, men det var det med disse bildene og forestillingene da. Som man lager seg når noe er ekstra spesielt.

Vel, tilbake til virkeligheten igjen og de stolte tradisjonene. Det står nærmest å lese av kroppsspråket til glasskunstnerne i Glasshytta. Erfaring, ydmykhet og stolthet. Det er det som preger en glasskunstner tenker jeg: Yrkesstolthet. Hjertet utenpå skjorta som de sier på fotballspråket. Stoltheten kjennes på glassene, tyngden og balansen.

Finn-konjakk, for eksempel. Har du holdt det i hånden glemmer du det ikke. Høytidelig er et stikkord. Nostalgisk et annet. Respekt og beundring er også synonymer som passer godt. Og jeg tenker dype, mørke skinnlenestoler, sort smoking, varme på peisen og i mitt hode snakker jeg slepent italiensk mens jeg så vidt åpner munnen med franske dråper i glasset.

Populære

Det er klart at den følelsen er vanskelig å utfordre for serieprodusenter. Den kompetansen finnes kun her, og heldigvis, de tenker også over hvordan de skal videreføre håndverkstradisjonene. Og de tenker nytt: Det må de. Og de tenker friskt.

Sjefsdesigner Maud G. Bugge følger prosessene tett sammen med glassblåserne

Sjefsdesigner Maud G. Bugge følger prosessene tett sammen med glassblåserne

– Kupler, dette er noen av de siste vi har laget. De som står her, forteller Asle Bakken. Det er snakk om kupler til lamper. I sin tid samarbeidet Glassverket med Høvik lys og lagde kupler til deres lamper. I dag snakker de om London. Kupler og lamper presenteres under 100% Norway utstillingen under London Design Festival. Lampeserien Krystallkule er designet av sjefdesigneren ved Hadeland Glassverk, Maud G. Bugge. Og utgangspunktet er glasshytta på Jevnaker hvor kuplene munnblåses og håndslipes før de henges opp i verdensmetropolen.

Krystallkule-lampene har en minimalistisk form og moderne farger. Slipemønstrene har vært brukt hos Glassverket i over 100 år. Et av slipemønstrene er hentet fra krystallglass-serien Marie, som har vært produsert ved Glassverket siden 1913. Nå er det ikke første gang de gjør seg bemerket med lamper. Rådhus rundt omkring og Stortinget i Oslo har også lamper fra Hadeland. Og neste gang du er i Operaen i Oslo, kan du i stedet for å se rett frem, bøye hodet bakover og se oppover. Der er det en enorm lysekrone.

– Hvem kan lage noe så spektakulært tenker du kanskje da? – Hadeland Glassverk på Jevnaker. En av Norges eldste og mest stolte industribedrifter. De kan lage noe sånt. For hånd, selvfølgelig. Det er imponerende! Jeg begynner så smått å forstå hvorfor dette kalles særløpsfag hos fagopplæringskontoret. – Det krever rett og slett noe ekstra.

Glassblåseryrket

Glassblåser Hadeland Glassverk

Interessert i glassblåsing?

  • Glassblåseryrket er i dag sett på som et av flere «små verneverdige yrker»
  • Opplæringskontoret for små håndverksfag: www.smafag.no
  • Kulturringen, opplæringskontor for gamle håndverksfag: www.kulturringen.no

www.hadeland-glassverk.no 

Magasinet Ringerike

Utgave #3 2017 er nå tilgjengelig!

Last ned Se eldre utgaver i arkivet

Hva skjer'a?

Ikke gå glipp av våre oppdateringer om hva som rører seg i Ringeriksregionen