For å sikre en god og bærekraftig bestand, er syv hektiske dager hva krepsefiskerne har til rådighet. Før man vet ordet av det, er det hele over …

En av de mest erfarne lokale krepsefiskerne, er Jan Ivar Sundland. Han slengte sine første krepseteiner over båtripa da han såvidt hadde fylt fire år. Den gang var det moren hans som satt ved årene. Opplevelsen må ha vært god – svært god. For siden den gang, har
ikke ett år gått uten at Jan Ivar Sundland har satt krepseteiner i fjorden. 

Noe av fangsten nytes sammen med familie og gode venner, mens det meste allerede er forhåndsolgt til faste kunder.

Krepsing Steinsfjorden

En av de mest erfarne lokale krepsefiskerne, er Jan Ivar Sundland. Han slengte sine første krepseteiner over båtripa da han såvidt hadde fylt fire år.

Kribler intenst i bena

Forberedelsene foregår på land, nærmere bestemt i vedskjulet – riktignok med utsikt over fjorden. Jan Ivar er som en gammel sirkushest som lukter sagmugg når det kommer til krepsinga. Når dagen for startskuddet nærmer seg, kribler det intenst i beina.

Sammen med sønnen Stein Arild, fyller de makskvota på 200 teiner hver. I tillegg deltar også barnebarnet Sivert Martinius, som har arvet ”krepsesyken” etter sin far og  bestefar. Et par timer før startskuddet går, er samtlige teiner agnet og stablet i båtene. Ingen ting her er tilfeldig; Jan Ivar spenner rutinert båthengeren på traktoren.

Et par timer før startskuddet går, er samtlige teiner agnet og stablet i båtene. Ingen ting her er tilfeldig; Jan Ivar spenner rutinert båthengeren på traktoren. – Vi har virkelig trua i år

– Det er rapportert om veldig bra prøvefiske, sier Jan Ivar. – Vi har virkelig trua i år! Dette er for øvrig siste året jeg behøver å tenke på å kombinere jobb og krepsefiske. Neste år er jeg pensjonist, avslutter brannmannen som til daglig bidrar til å sikre brannsikkerheten på Gardermoen.

Velkommen til Ertebråtan Krepselag

En annen pasjonert krepsefisker er hotelldirektør Finn Ove Carlsen. Til daglig driver han Klækken hotell, men når startskuddet for krepsesesongen går, da er han på hytta.

– Velkommen til Ertebråtan Krepselag. Her har vi to avdelinger; én motorisert der borte, og én miljøvennlig her på min side, forteller Finn Ove og peker ned på sin gule og grønne velbrukte kano. Han er ikke et øyeblikk i tvil; kano er det perfekte framkomstmiddelet når det skal settes ut teiner. Og krepsebasen har familien Carlsen på hytta på Ertebråtan i Åsa.

Krepsing Steinsfjorden

Med kanoen fylt med teiner til langt over ripa, legger Finn-Ove ut fra land i det startskuddet går.

Helt siden Finn Ove kom flyttende til Ringerike fra Bergen, har han hatt en fascinasjon for krepsefiske. Denne lidenskapen har han overført til sønnen Axel – og gjort det til et familieprosjekt. Selv om de begge gjerne lar seg friste av nykokt og dillduftende edelkreps, er det utvilsomt spenningen og hele opplevelsen som her er drivkraften.

Velkommen til Ertebråtan Krepselag. Her har vi to avdelinger; én motorisert der borte, og én miljøvennlig her på min side.

Hvert år høster familien av Steinsfjordens sorte gull. Bortsett fra i fjor … da skjedde nemlig det uforglemmelige. Og det er en del av familiehistorien som det helst ikke rippes opp i.

– Ved et uhell kom jeg til å glemme å melde inn teinene til Steinsfjorden Fiskeforening innen fristen. Dermed måtte vi sitte i hytteveggen som svarteper og skue utover fjorden på alle de andre som satte ut sine teiner. Det var en opplevelse som ikke gikk upåaktet hen, for å si det slik, forteller Finn Ove, mens Axel sender skumle blikk fra den andre siden av båten. I år, derimot, er alt i skjønneste orden og krepsingen tilbake til normalen på Ertebråtan.

Krepseteineverksted i garasjen

Etter å ha gått glipp av krepseåret 2016, stiller far og sønn Carlsen med full teinekvote i år, de fleste av dem hjemmelagde. Gjennom hele vinteren har Axel hatt krepseteine-verksted i garasjen. Han gjør som profesjonistene og lager dem selv. Det blir best slik.

– Jeg kom nesten i mål, trengte bare bittelitt hjelp av faderen på slutten. De siste ukene gikk vél fort unna, forklarer Axel, mens han sitter i vannkanten og agner teinene.

Det går med noen arbeidstimer og bøtter med brasen når 400 teiner skal agnes og slippes ut. Da er gode venner kjekt å ha, og Mattis Thorvaldsen, Sander Mosengen og Thor Jørgen Friestad stiller mer enn gjerne opp. Krepsing med far og sønn Carlsen er noe som de nødig vil gå glipp av, men det er ingen latmannsjobb.

Krepsing Steinsfjorden

Gode hjelpere er bra å ha når tilsammen 400 teiner skal agnes på Ertebråtan og Mattis stiller mer enn gjerne opp.

Her gjelder det å være raskt ute for å sikre seg de beste fiskeplassene. – Hvor det er? Ja, si det – det er det ingen krepsefiskere som vil røpe – heller ikke denne gjengen.

En viktig del av ritualet

Etter to iherdige timer er 400 teiner strategisk plassert rundt i Steinsfjorden og gutta trygt tilbake på land. Der venter nok et høydepunkt for kvelden. Sultne og slitne samles alle til et velsmakende måltid krydret med gode fiskeskrøner foran utepeisen mens de venter på sensommermørket – slik at neste post på programmet kan starte.

Krepsing Steinsfjorden

Finn-Ove og Axel er begge opptatte av å bevare en god og bærekraftig krepsebestand i fjorden og er derfor nøye med å overholde minstemålet, som er 9,5 cm fra pannehornets spiss til enden av halen.

Det er lysing etter kreps langs land. Å utstyre seg med lommelykt og plastbøtte og plukke kreps på grunna nær land er en viktig del av ritualet. Med brasen plassert på åtepinner, lokkes krepsen frem og fanges. Og det tar ikke lange stunden før bøttene begynner å fylles opp.

Men krepsefisket viser ingen nåde. Etter få timer med hodet på puta, kimer alarmen klokken 05.45. Mellom 22.00–06.00 er det forbudt å etterse og tømme teiner. Presis klokken seks kaster derfor en spent og stillferdig, men på alle måter optimistisk, gjeng loss fra brygga.

Krepsing Steinsfjorden

Trøtte men tilfredse kan Axel (i midten), Mattis og Sander si seg godt fornøyde med fangsten etter årets første tømmerunde

Handler om så mye, mye mer enn selve krepsen

Fire hundre teiner skal nå tømmes – og så slippes ut i igjen med plass til ny fangst. Denne ene uken i året som krepsing er tillatt i Steinsfjorden og Tyrifjorden, er det ingen tid å miste, dersom resultatet skal stå til innsatsen. Det vet disse gutta godt …

– Krepsefiske handler om så mye, mye mer enn selve krepsen, forteller Finn Ove. Hele forberedelsesprosessen og opplevelsen i seg selv er verdt slitet. Spesielt når jeg i tillegg kan dele denne opplevelsen med Axel og hans kameratgjeng.

– Nå gjelder det bare å holde seg våken lenge nok til å få slengt nattens fangst bakpå bilen og få den hjem. Der venter nemlig gryta.

Kreps Ringerike

Kreps har lange tradisjoner som festmat på Klækken Hotel. Else Karine og Finn-Ove Carlsen syntes det er ekstra stas å kunne tilby sine gjester selvfanget edelkreps fra Steinsfjorden.

Og krepsen, den skal kokes etter Olava Brodahls gode, gamle oppskrift. Olava var gift med den legendariske krepsefiskeren Odd Brodahl fra Bønsnes. Sånn er tradisjonen, og den tuller vi ikke med, avslutter Finn Ove – sliten, men svært fornøyd.

Kreps Ringerike

Koking av kreps

Olava Brodahls oppskrift på lake (til ca 3 kg. kreps):
20 liter vann, 2 bunter krondill, 1 kg salt, 125 g sukker.

  • Krepsen må være levende. Fisker du selv, må du la krepsen gå 1-2 døgn i et stort og romslig kar hvor friskt ferskvann får renne gjennom.
  • Bruk en stor kasserolle, og kok opp laken. Har du mange kreps, må de kokes i flere omganger.
  • Laken skal være kokende og dekke krepsen. Legg de største krepsene i først. Kok opp mellom hver kreps som legges i laken.
  • La krepsen trekke 10-12 minutter, og avkjøl helst i laken, det gir en saftig og smakfull kreps.
  • Server krepsen avkjølt, kok den gjerne dagen før den skal serveres. Server med godt brød, majones tilsatt litt finhakket hvitløk, sitron og dill.

Magasinet Ringerike

Utgave #4 2017 er nå tilgjengelig!

Last ned Se eldre utgaver i arkivet

Hva skjer'a?

Ikke gå glipp av våre oppdateringer om hva som rører seg i Ringeriksregionen