La oss si at fossen og elvene er blodet som renner gjennom årene her i Ringeriksregionen. Men Ringerike sykehus, det er hjertet som holder oss i live. Nå – og i framtiden. For å møte behovene til dagens innbyggere, og den ventede befolknings-veksten, vil klinikkdirektør May Janne Botha Pedersen at Ringerike sykehus skal være i konstant utvikling, og alltid i topp beredskap.

– Jeg er opptatt av at vi som sykehus skal møte den utviklingen som kommer. Vi kan ikke leve i vår egen boble. Jeg håper jo at det kommer er mange flere innbygger, som gir høyere fødselstall. Vi tar veldig gjerne imot flere barn.

Øynene blir smalere, før ansiktet sprekker opp i smil. Vi må først snakke om Kvinne-barn-senteret. Et ekte hjertebarn for Botha Pedersen, hva prosjekter angår. I november i fjor sto gynekologisk avdeling med seks enerom, hvorav to isolater, klar til bruk. Neste trinn er poliklinikk for gynekologi og barn og utvidelse av fødeavdeling fra to til tre fødestuer. Kvinne-barn-senteret vil trolig stå helt ferdig i 2020/2021.

En stor arbeidsplass

Ringerike sykehus er en stor arbeidsplass. Totalt 1.000 personer jobber mot samme mål, nemlig å gi best mulig tilbud til pasienter og pårørende. Botha Pedersen fikk sin første lønnsslipp i 1985, da hun kom til sykehuset som nyutdannet sykepleier.

Ringerike sykehus ansatte

Kari Høgsaas (66) har jobbet ved Ringerike sykehus i nærmere 40 år. I dag er hun avdelingsleder ved poliklinikken, og trives best når det er hektisk og alt går sømløst. Her er hun omkranset av hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Berit Halvorsen, og klinikkdirektør May-Janne Botha Pedersen.

– Vi er så mange som er stolte av arbeidsplassen vår! Og vi må aldri glemme hvorfor vi er her; for pasientenes helsetjeneste. Hvis vi klarer å ha det i front kommer vi langt på vei, mener hun. For klinikkdirektøren er fagbakgrunnen en styrke. Hun kjenner til pasientens flyt gjennom sykehuset, hun har vært gjennom ulike endringsprosesser, sett og bidratt til utvikling, og ledet prosjekter som har skapt Ringerike sykehus slik vi kjenner det i dag. Hun har «gått gradene», som vi sier. Nå er hun toppleder.

Hva brenner du for, rent faglig?
– Jeg har alltid vært brennende interessert i beredskap, å skape systematikken for at vi skal være et godt akuttsykehus. Siden 2003 har vi hatt et traumeteam som trener en gang i måneden Vi har også et team for nyfødte, hjerneslag og et medisinsk akutt-team. Det å ha sånne systemer er kjempeviktig. I juli 2011 kom den virkelig store testen, da terroren kom til Tyrifjorden. Ringerike sykehus reddet liv og lemmer, og besto med glans.

– Utøya-hendelsen viste at det å bruke ressurser på trening og beredskap lønner seg. Vi lyktes den gangen, men neste hendelse blir annerledes, noe som betyr at vi må improvisere for å lykkes. Jeg tror at hvis du har systemene og logistikken på plass, er du mer i stand til å improvisere. Men dette er kontinuerlig arbeid. Det er også ledelse.

Bidrar mye til teamfølelsen

I mai i fjor overrasket tidligere klinikkdirektør, Per Bleikelia, med å levere oppsigelse. Botha Pedersen var konstituert klinikkdirektør, før hun fikk tilbud om fast
stilling samme høst.

Hvordan er du som leder? – Jeg forsøker å være tilgjengelig og synlig. Involvere de jeg har rundt meg, vite at vi er et lag og at jeg ikke får gjort noen ting alene.

Hos May Janne er døren alltid åpen, og man opplever å bli hørt. Hun er ofte ute på avdelingene og ser hvordan det står til.

Får du til det? – Det må du spørre noen andre om. Latteren triller ut, mens Berit Halvorsen nikker bekreftende fra den andre siden av bordet. Hun er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet ved sykehuset, samt ansatt i matforsyningen, og kjenner Botha Pedersen godt.

– Hun bidrar mye til at man får teamfølelsen, og det er en god følelse å ha når man skal drive et sykehus opp og fram. Hos May Janne er døren alltid åpen, og man opplever å bli hørt. Hun er ofte ute på avdelingene og ser hvordan det står til, forteller hun.

– Dette er en tradisjon jeg fulgte opp fra forrige leder. Da handler det ikke om gleder eller sorger, men bare vanlige lunsjsamtaler, skyter Botha Pedersen inn.

– Jeg har dyktige ledere under meg, min filosofi er at jeg skal lede gjennom dem. Vi er samkjørte i det som skjer, men det er lederne ute på avdelingene som står i skvisen i det daglige, og som har de tøffeste takene. De møter pasientene, de pårørende. Min oppgave her er å sørge for at de har nødvendige ressurser og kunnskapen til å gjøre jobben de er satt til. Vi er ikke et lite sykehus lenger, men vi har fortsatt korte linjer, og god tradisjon for at vi skal klare å kommunisere og løse utfordringer sammen.

Du er den tredje i rekken av kvinnelige direktører ved Ringerike sykehus. Hvor viktig er det for deg at kvinner ønsker å bli ledere ved sykehuset? – Vi har faktisk dobbelt så mange kvinnelige ledere som menn, noe som ikke er spesielt for Ringerike, men som gjelder for sektoren.

Ellen Grønlund, utviklingsdirektør i Tronrud eiendom sa nylig noe veldig klokt i Ringerikes Blad. «Det er ikke kjønn som definerer hvordan man blir sett på som leder. Det er personen». Verken menn eller kvinner er født til å være ledere. Jeg mener at det er viktig å se talentene, og sørge for å støtte opp, og gi kompetanse hvis de ønsker lederutvikling.

– Samtidig trenger vi å heie på kvinnene som ønsker å bli ledere. Her mener jeg NovaPro har en viktig plass i lokalsamfunnet, det er også derfor jeg sitter i styret til kvinnenettverket som årlig kårer et kvinnelig forbilde. Dem finnes det mange av,  også ved sykehuset.

Tenker faktisk på jobb selv om jeg slapper av

Men også Botha Pedersen trenger avkobling i blant, selv om døgnet ikke alltid
har mange nok timer. – Jeg får energi av å la tankene flyte i de flotte skiløypene på
Sjusjøen hvor jeg har hytte, og med joggesko på beina i Gullerudmarka rett utenfor der jeg bor.

– Jeg får energi av å la tankene flyte i de flotte skiløypene på Sjusjøen hvor jeg
har hytte, og med joggesko på beina i Gullerudmarka rett utenfor der jeg bor.

Ellers gir det stor glede og kondisjon å være med i Hjertetrimmera, en treningsgruppe med utspring i hjerteskolen på sykehuset, som møtes to ganger i uka. Alle utenom
meg har hatt hjertesykdom, men de er utrolig aktive, og stiller lag i Ringeriksmaraton hvert år. Men jeg tenker faktisk på jobb selv om jeg slapper av, innrømmer hun.

Det hun kanskje tenker på der ute i skisporene eller sammen med hjerterimmerne er brevet fra pasientene som ikke har fått helsetilbudet de forventet.

– Mange er fornøyde, men det viktig å ikke vise sykehuset som et glansbilde. Når vi ikke har gjort god nok jobb må vi se på hva vi kunne ha gjort annerledes, hvordan vi kan forbedre oss. Hun reiser seg, og henter et maskinskrevet brev. Det er stilet til klinikkdirektøren personlig. Avsenderen er en fornøyd pasient som mener at Botha Pedersen har all grunn til å være stolt av sykehuset.

 – Det er dette vi jobber mot hele tiden, og når du får sånne tilbakemeldinger. Ja, det treffer, sier hun og blir blank i øynene. En annen ting som rører klinikkdirektøren, er alle støttespillerne.  – De betyr enormt mye for sykehuset. Sanitetsforeningen, LHL og Venner av Ringerike sykehus som gir utstyr og gaver hvert år, og som sørger for at vi har flotte uteområder. Og sykehusvertene som vi er så glade i. De kunne vi gjerne ha skrevet hele artikkelen om! Men få med at vi gjerne ønsker flere, både menn og kvinner.

For et sykehus, hvor du både gråter av glede og sorg, er et sted hvor du finner iskald presisjon – og varme hjerter.

Smil og kaffe

Sykehusvert Inger Lindstad

Sykehusvertene ved Ringerike sykehus er et helt unikt tilbud. Hver onsdag skjenker pensjonist Inger Lindstad kaffe, og byr på noe søtt. Hun er en av seks frivillige medarbeidere som gir akkurat den omsorgen man trenger for å senke skuldrene før legebesøket. Og kommer du med helseekspressen fra Hallingdal, tar Inger imot deg på den beste måten hun kan: Med et smil, vennlige ord - og en rullestol hvis du trenger det. 

 – Det er veldig givende for oss, samtidig som det varmer når vi får gode tilbakemeldinger. Det er jo så mange hyggelig folk, både pasienter og ansatte, forteller hun. Lindstad er opprinnelig fra Hedmark, men har bodd i distriktet i mange tiår, og kaller seg derfor for ringeriking. 

 – Vi er glade i sykehuset vårt, det er jo derfor vi er her!

Magasinet Ringerike

Utgave #2 2018 er nå tilgjengelig!

Last ned Se eldre utgaver i arkivet

Hold deg oppdatert

Få ukentlige oppdateringer om hva som skjer i Ringeriksregionen, blogginnlegg med mer rett i din inboks.



Meld på nyhetsbrev